Verdal Østre er én av i alt fem gårder med navnet «Verdal», i Verdalsgrenda – ei grend omtrentlig fire kilometer nord for tettstedet Straumen, på grensa til Sandvollan. De fire andre er Verdal Indre, Verdal Mellom, Verdal Ytre og Verdal Nordre. Til tross for tilnavnet «Østre», så ligger Verdal Østre lengst vest av de fem, Verdal Nordre ligger lengst sør, og Verdal Indre ytterst mot Borgenfjorden (Børgin). Mot nord danna gården tidligere grensa mellom de to kommunene Sandvollan og Inderøy, som i dag sammen med Røra, Kjerknesvågen, Utøy og Mosvik danner Inderøy Kommune.

Tidligere gikk ferdselsvegen på høgdedraget like østafor, og ovenfor gårdens nåværende beliggenhet. Helt fram til 1871 var det hovedfarståra mellom Straumen og Sandvollan til lands, men etter det påbegynte vegarbeidet i 1850, lå den nye vegen klar til ferdsel i 1871.

Beret Anna og Svein Lyngstad dreiv gården fram til 1898, da solgte det barnløse paret bruket videre til deres tantebarn Hanna Sofie Lyngstad (født Bosnes) og hennes mann Mortinus Lyngstad, fra Lyngstad Søndre på Kjerknesvågen på østsida av Inderøy. De flyttet like etter 1900-tallet gården 400 meter nærmere den nye vegen, til der den ligger i dag. Der oppfører de nytt våningshus etter amerikanskinspirert byggeskikk, ny fjøs, smie og brekker ny jord.
Mortinus skrev dagbok rundt århundreskiftet, og den leser vi mer enn gjerne fra til våre besøkende. Her rapporteres om avlinger, sledeføre, organisasjonsarbeid og nye oppfinnelser.

Etter Mortinus og Hanna går bruket videre til en av deres fem etterkommere, sønnen Andreas Lyngstad og hans kone Berit (f. Haugnes) Lyngstad, opprinnelig fra Orkanger. De bygger opp og driver et aktivit sagbruk, og dette sammen men annen attåtnæring på gården holder i alt 3 mann i arbeid hele året. I en periode er produksjon av kassebord en omfattende næring. Det ble saget, tørket, kappet og buntet bord i sagbruket, som ble solgt videre til fiskerinæringen langs kysten. På nabogården produserte de kassebord til meieriet, så kassebordindustrien brødfødde ei stund mange folk i Verdalsgrenda. 
I Smia, som også var verksted for andre metallkonstruksjoner, ble det i tillegg lagd kjøredoninger og redskap for hest, vaskemaskiner og annet. Nøkkelen som ennå den dag i dag brukes i døra på Gulburet er smidd i den først oppsatte smia på gården, rundt 1914.

Andreas og Berit får tre døtre, og selger gården videre til den eldste av de tre, Hedvig og hennes mann Torleiv Østbø. De driver ingen melkeproduksjon på gården, men den tas opp igjen av de nåværende driverne Arve Østbø og Liv Elin Olsen i 1986. I tillegg starter de Gulburet i 1997, og bor og driver den dag i dag butikk, kafé, bryggeri, bakeri og servering på gården Verdal Østre.