I år 2021 er det 1000 år siden høvding Olve på Egge ble drept her. Olav Haraldsson, som stod for kristningen av Norge, var kjent med at det skulle være et nytt blot på Mære. Der skulle storbønder og høvdinger møtes til viktige avgjørelser. Kanskje de skulle planlegge motangrep til denne kristningen som foregikk? Bøndene i Trøndelag hadde i lang tid vært motstandere av kristentroen. Olav sendte 300 mann til Mære, og tenk deg det synet når 10-15 skip som tilsammen rommer 300 mann kommer seglende gjennom Straumsundet og videre inn Børgin. Eller når de tok «snarveien» fra Kroks til Korsen, pg mannskapet antageligvis dro båtene fra en fjord og over i den andre.

Utdrag fra Magnus Rognstad Tangens masteroppgave i arkeologi:

Olav Tryggvasons Saga (Avsnitt 59, 65 og 67-69)
Avsnitt 59, 65 og 67: Så seilte han (Tryggvason) inn til Lade og lot hovet rive ned og tok alt gullet og pynten av guden og ut av hovet. Fra døra på hovet tok han en stor gullring, som Håkon jarl hadde latt gjøre. Så lot kong Olav hovet brenne. …Jeg vil bli med dere dit dere har det største blotstedet, og se på skikkene der. Så kan vi senere rådslå om hva for en skikk og tro vi skal velge å ha, og så kan vi bli enige alle sammen. …Til slutt ble det avtalt at det skulle være midtsommersblot inne på Mære, og dit skulle alle høvdinger og mektige bønder komme, slik som skikken var. Der skulle også kong Olav komme. …(Olav Tryggvason): ”Vi ble enige om at vi skulle møtes på Mære og stelle til et stort blot der. Men skal jeg omvende meg og blote i lag med dere, da vil jeg la stelle til det største blot som er brukelig, jeg vil ofre mennesker. Vi skal velge de største menn som er her til det, og gi dem til gudene”. Han sa at dem ville han ofre for godt år og fred.

Olav Den Helliges Saga (Avsnitt 107-109)
Avsnitt 107 og 108: Det ble fortalt kongen at alle skålene ble signet i æsenes navn på gammelt hedensk vis (inne i Trondheimen). De fortalte videre at det ble drept naut og hester, og at gudestøtter ble rødfarget med blodet, og det var bloting, og det ble sagt at det var for å få bedre år. …Lenger utpå vinteren ble det fortalt kongen at inntrønderne hadde samlet seg i mengder på Mære, og der var det stor blot midtvinters, da blotet de for å få fred og en god vinter. Da kongen mente å ha visshet for dette, sendte han menn med bud inn i Trondheimen og stevnte bøndene ut til byen. Kongen klagde på bøndene, og sa de hadde hatt midtvintersblot. Olve fra Egge svarte at det bare hadde vært julegjestebud og samdrikkelag. -”Mære er et stort sted, og der er det store hus, og det er store bygder omkring, og folk syntes det er moro å drikke mange sammen der”…
Det fortelles om gjestebud der det drikkes og besverges over skåler, noe som viser at drikkingen ikke bare foregikk av horn. I bygget tolket som hov på Uppåkra, ble det funnet en glasskål sammen med et metallbeger i et depot (se fig.40) (Hårdh 2003:46-47) Også ved denne anledningen på Mære ofres hester og naut (fe). Gudefigurene blir nå nærmere definert som støtter, og forklarer beskrivelsen sittende/stående. Ved denne episoden skriver Snorre om mengder av mennesker på Mære. Det er usikkert om dette skal forstås som i hovet, eller omkring det. Størrelsen på Mære-bygget ble som sagt ikke fastslått arkeologisk. Mære omtales dessuten som et stort sted med store hus. Dette utsagnet peker altså mot flere bygninger, og gir inntrykk av Mære som gård. Her ligger altså muligheten for hovet som inkorporert i en større bygning (les:hall).

Avsnitt 109: (Toralde sier) -”De har for skikk å holde et blot om høsten og ta imot vinteren, et annet midtvinters og et tredje mot sommeren, da de tar imot sommeren. Det er tolv av dem som skiftes til om blotsveitslene, og nå i vår er det Olve som skal holde gjestebudet. Han har et svare strev på Mære nå, og alt det de trenger til gjestebudet, er ført dit.” Kong Olav samlet da hæren sin på 300 mann, og seilte inn fjorden. Han kom til Mære om natten, og det ble straks slått mannring om husene. Så ble Olve tatt til fange der, og kongen lot ham drepe og en god del andre også. Kongen tok all gjestebudskosten og lot den flytte ned til skipene sine, og likeså alt det folk hadde ført dit, både husbunad, klær og kostbarheter, og det delte han som hærfang på folkene sine. Så stevnet kongen ting med bøndene. Han omvendte hele folket der til den rette tro og satte prester der og lot bygge kirker og vie dem.